Bloggen til Karoline Tømte

Lørdag 5. mars hadde jeg et debattinnlegget på trykk i Klassekampen. Debattinnlegget var en kommentar til en kronikk av lektor Lars Audun Bråten, som sto på trykk i Klassekampen fredag 25. februar. Mitt debattinnlegg var noe forkortet og redigert av Klassekampen, dette er fulltekstversjonen.

Illustrasjon: Kristina Barnett, brukt i henhold til CC BY NC ND 2.0, 

Bloggkonvensjoner

Den typen publisering blogger representerer er et tap for offentligheten, demokratiet og ytringsfriheten, hevder lektor Lars Audun Bråten i Klassekampen fredag 25. februar. Nei, det er det ikke, hevder jeg. Blogg er først og fremst et publiseringsverktøy, et medium med egne konvensjoner og rammebetingelser, som tv, aviser og andre medier. Det tar tid  og øvelse å mestre disse konvensjonene. Dette gjelder bloggkompetanse på lik linje med annen kompetanse.

Interessant debatt

Oppslaget i Sunnmørsposten 21. februar om Facebook-forbud, har tatt opp igjen en interessant debatt om sosiale medier i skolen. I debatten blir det reist spørsmål om hvorvidt denne typen medier har noen som helst verdi for læring, eller om de kun er til hinder for elevens konsentrasjon om det faglige arbeidet. Øystein Johannessen har bidratt i debatten med interessante innlegg på sin blogg.

Vi mener debatten reiser (minst) to viktige aspekter:
1. Klasseledelse
2. Bruk av sosiale medier i undervisningssammenheng

Senter for IKT i utdanningen er så heldige å få sponse og delta på den fjerde internasjonale konferansen om Digital Storytelling på Lillehammer, 5.-7. februar 2011.  Digital Storytelling bygger på begrepsapparatet til Center for Digital Storytelling i California.

I løpet av to intensive og varierte dager på Lillehammer har vi møtt mange engasjerte mennesker som har vist oss gode eksempler på sitt arbeid med digital storytelling.

Etter å ha hørt historier fra hele verden, slår det oss hvor universelle historiene er. Blant annet har Glynda Hull  med prosjektet Space2cr8 vist oss hvordan det å skape digitale fortellinger kan fremme og synliggjøre ”cosmopolitanism”.  Gjennom å skape fortellinger kan mennesker føle tilhørighet til det store fellesskapet på tvers av kulturer og grenser, og skape større forståelse for andre. Vi fikk se eksempler på at unge mennesker, gjennom digitale fortellinger, får innblikk i andre kulturer. Ved å sammenlikne sitt liv og omgivelser med disse fortellingene, revurderer de unge seg selv og setter sin livssituasjon inn i en større sammenheng.