"Skolens ikt-revolusjon" - sesjon fra Online Educa 2008
Foto: Inx”Skolenes ikt-revolusjon” var navnet på en sesjon som viste seg å være befriende blottet for diskusjoner om hva den rette alder for generasjon Y er. Innleggene i sesjonen var betrakninger rundt bruk av mobiltelefon i klasserommet og utvidet bruk av pc i undervisningen.
Carla Ganito (Portugal) hadde et interessant innlegg om bruk av mobiltelefoner i klasserommet. Portugal er et land langt fremme når det gjelder teknologibruk, med 14.3 millioner mobilabonnementer, og 15 millioner innbyggere. Landet har en ung mobilkultur hvor 96 % av alle skole-elever har mobiltelefon.
Tall fra Norge, 2007, sier at 86 % av 9-12 åringer har egen mobiltelefon (Norsk mediebarometer 2007). Dette har nok økt siden da, men vi må regne med at Portugal ligger foran oss på dette området. Ganitos budskap er å holde bruken og prosjektene på et enkelt nivå. Mobilen er som en ”Swiss-army knife”, den kan brukes til omtrent hva som helst, og den er alltid med oss. Hun presiserer likevel at mobilen spiller forskjellige roller for ulike grupper og personer. For å illustrere bringer nevner hun situasjoner hvor lærere har tatt fra elever mobilen i klasserommet, noe som har ført til at foreldre har kommet med enorme protester. Foreldre protesterer fordi de føler det helt nødvendig å ha mulgheten til å komme i kontakt med sine barn, til enhver tid! Det er også manga barn som føler seg utrygge når de ikke har mobilen med seg, og mange vil føle det som et overtramp å måtte gi fra seg mobiltelefonen. Istede bør skolen altså utnytte at elevene har et ”multimedia-device” på seg til enhver tid, uten at skolen trenger å gå til innkjøp av utstyr, eleven har selv kamera, videokamera, lydopptaker, internett-tilgang, etc. I tillegg kan mobilen benyttes til informasjon mellom hjem-skole, som for eksempel sms varsling om karakterer, resultater, fravær, avtaler, events etc. Ganito poengterer at moblilen først kan oppfattes som en trussel for lærerne, og at mange ikke vil ha den i skolen. Dette er imidlertid helt normal når det gjelder enhver ny teknologi. Barn har, og vil, alltid vært distrahert av noe, det er lærerens jobb å takle det!
Morten Fiskaa (Norge) var en annen interessant bidragsyter til denne sesjonen. Fiskaa hadde med seg eksempel fra Tau ungdomsskole, hvor han er lærer. Prosjektet hans var å gi alle elevene i klassen (25 stk) hver sin bærbare pc, til bruk i undervisningen både hjemme og på skolen. Erfaringene han gjorde seg var at elevene var mer konsentrerte og jobbet roligere. Når det kommer til arbeidsformer, så fremmet dette en mer sosial arbeidsmåte, mer kollaborativ arbeidsform, som igjen hadde en veldig positiv effekt på klassemiljøet. I tillegg til dette så gjorde elevene mer lekser enn tidligere, de lærte seg å bruke presentasjonsverktøy (powerpoint), og det var enklere å forstå hva de skrev.
Det skal jo selvsagt også nevnes at de støtte på noen utfordringer underveis, som båndbredde, brannmurer, teknisk support, strømtiførsel. Det interessante her er jo at utfordringene er av teknisk art, og gevinstene av pedagogisk art. Dette viser oss at prosjekter som dette er vel verd å investere i, fordi de potensielle gevinstene er veldig viktige for læring, for skolen, for elevene og for samfunnet. Ufordringene må selvfølgelig løses, men det handler heldigvis mest om erfaring og tilrettelegging.
Det var interessante innlegg, med spennende diskusjoner i etterkant. Massemedier har alltid voldet hodebry når mediet først oppstår. Det har vært store diskusjoner om det enkelte mediet er et gode eller et onde, generelt og i undervisningssammenheng. Poenget er vel at man må skaffe seg noen erfaringer når det gjelder bruken. Men både internett og mobiltelefon er kommet for å bli, og det forandrer våre læringsvaner og våre kommunikasjonsvaner på en omfattende måte. Det er ingen vei utenom, skolene og lærerne må forholde seg til at mobiltelefoner (og pc’er) er en viktig del av også ungenes kultur og identitet.
