Hvordan får vi lys i vår digitale tavle?
For en stund siden kjøpte vi oss en ny og fin digital tavle til kontorlandskapet vårt her i Trondheim, men så langt har den stort sett vært avslått og ”svart”. Det er sikkert mange som har samme erfaring: man får demonstrert noe som ser utrolig flott ut av entusiastiske selgere og lar seg friste. Vel hjemme på kontoret/i klasserommet noen uker eller måneder senere (når man endelig har fått på plass tavla) husker man ikke lenger helt hva som var de overbevisende argumentene for å kjøpe den.
Foto: Dryden1 av crol373. Tilgjengelig under CC BY 2.0 Lisens.
Interaktive tavler på Vigra skule
I fjor var jeg og kollega Inger fra UiO på besøk på Vigra skule utenfor Ålesund. Skolen kjøpte sin første tavle for fem år siden. Tavla ble kjøpt fordi en av lærerne var interessert i å bruke digitale tavler. I løpet av de fem årene har de kjøpt to tavler til, som står i hvert sitt klasserom.
De tre lærerne som er mest aktive i forhold til å bruke digital tavle sier de ønsker seg kurs i mulighetene med digital tavle. Stort sett er de selvlærte, og lærerne bruker frivillig av fritiden til å finne ut av hvordan ting virker.
Rektor på Vigra skule delte 5 gode råd om digitale tavler i klasserommet:
- Teknisk må det være like enkelt som å skru på lyset. Nettet må fungere.
- Gi første tavle til en veldig interessert lærer. Hvis den ikke brukes, flyttes den. Det må komme et ønske fra lærerne om at de vil bruke digital tavle før den anskaffes.
- Faglig sett er digitale tavler viktig for lese- og skriveopplæringen.
- Lederen må ha strategiske mål for skolen sin for hvordan man skal bruke IKT-verktøy.
- Det må finnes klare regler for når elevene skal bruke digitale verktøy og til hva.
Pedagogisk potensiale
I følge rapporten “Interactive Whiteboards in Education” fra Futurelab har digitale tavler følgende pedagogiske fordeler:
- størrelsen på tavlene gir rom for gruppesamarbeid
- muligheten for å endre ting direkte på tavla gir rom for aktiv læring
- tavlene er lettere tilgjengelige for elever med synshemninger eller andre funksjonshemninger
- muligheten for å lagre det man lager på tavla, slik at det kan tas vare på, brukes igjen eller analyseres.
Lesestoff
Rapport ”Interactive Whiteboards in the Classroom” fra FutureLab (UK)
Rapport “Interactive Whiteboards in Education” fra JISC (UK)
Det er sikkert mange av dere der ute som har digitale tavler selv (eller har hatt, eller vurderer å skaffe). Hva er deres erfaringer? har du eksempel på god og kreativ tavlebruk, faglig utbytte, barrierer etc?
Kommentarer
Pingback
[...] Digitale tavler har ofte en egen programvare som gir ulike pedagogiske muligheter. De gir mulighet for å interagere direkte med lærestoffet gjennom å trykke på tavla og til å skape nytt innhold. En utfordring har vært at ulike leverandører av tavler har benyttet ulike filformater. Det har dermed vært vanskelig å utveksle innhold mellom ulike tavler og mange skoler har følt seg låst til en leverandør.Dette har våre venner i Becta nå gjort noe med! Becta (British Educational Communications and Technology Agency) er et britisk statlig organ som støtter departementer i strategisk IKT-utvikling. De har utviklet en teknisk spesifikasjon for et felles filformat for digitale tavler og fått alle de store leverandørene til å love å støtte formatet. Dette bør kanskje noen her i Norge ta tak i også. Vi har riktignok ikke så stor utbredelse av denne type tavler som i Storbritannia, men digitale tavler blir stadig vanligere her til lands også. Er det noen som har erfaring med utfordringer knyttet til tavleformat? Skriv en kommentar da vel! [...]
Skriv ny kommentar