To bortkasta uker

Bilde: Tis the season av TheeErin

Alle ser ut til å snakke om videokonferanser som en måte å spare miljøet for utslipp ved reising til og fra møter, men om jeg skal være egosentrisk tror jeg det er tidsbesparelsen jeg er mest glad i.

I løpet av våren har vi i UNINETT ABC fått brukt videokonferanser oftere enn tidligere, og selv om det er en del ting jeg gjerne skulle sett har vært bedre ser mitt personlige kvartalsregnskap slik ut:

• Reisetid spart: ca 70 timer
• Reiseutgifter spart: ca 50.000 kr
• CO2-utslipp spart: ca 2500 kg

Så jeg har 70 arbeidstimer jeg kan bruke på andre ting og 50.000 vi kan bruke på prosjekter. Men like viktig er kanskje at jeg har sluppet mange slitsomme tidlige morgener og sene ettermiddager/kvelder.

Ikke alle møter egner seg for videokonferanser selvsagt, men sikkert flere enn en skulle tro. Det største problemet slik jeg ser det er utformingen av konferanserommene og brukervennligheten i løsningene. Og så må jo den en skal ha møte med også ha konferanseutstyr og infrastruktur selvsagt.

Kanskje en skal summere alle direkte utgifter og ikke-produktive timer en vil kunne spare i løpet av et år og så bruke det til å investere i konferanserommene og utformingen av disse... hmm...