Med jevne mellomrom oppstår det diskusjoner i mediene om IKT-bruk i skolen. Diskusjonene får en del spalteplass, og speiler på mange måter diskusjoner på skolene og i sektoren, men synes i enkelte tilfeller å være utslag av kampanjejournalistikk.

 For kort tid siden omtalte Klassekampen Skolefagsundersøkelsen 2009 under overskriften ”Lite å lære av data”. I forbindelse med artikkelen siteres førsteamanuensis Lars Vavik ved Høgskolen Stord/Haugesund på at ”flinke lærere velger bort IKT og finner heller andre, enklere måter å undervise på”. Klassekampen burde nok ha vært mer spesifikke på hvem som er informantene for undersøkelsen, nemlig lærere på ungdomstrinnet. Lærerne selvrapporterer om sin formelle og selvopplevde kompetanse, og undersøkelsen er slik sett ikke egnet til å si noe om elevenes opplevelse av læringsutbytte, eller om barnetrinn og videregående skole, verken hos lærere eller elever. Kan så Skolefagsundersøkelsen si oss noe om hva som kjennetegner "flinke lærere" på ungdomstrinnet?

Et funn i undersøkelsen er at lærerne som bruker IKT mest, er de samme som mener IKT gjør arbeidet enklere og tidsbesparende, og gir bedre kommunikasjon, administrasjon og tilgang til informasjon. Likevel finner undersøkelsen en samlet sett negativ sammenheng mellom formell IKT-kompetanse og selvopplevd faglig kompetanse. Dette forteller oss  - kanskje - at eldre lærere som bruker mindre IKT har større faglig selvtillit enn yngre kolleger. Det er ellers mange interessante funn i Skolefagsundersøkelsen som gjør den lesverdig, men jeg finner det problematisk at medier bruker undersøkelsen som sannhetsvitne for forskning av mer tvilsom opprinnelse. Jeg sikter her til professor Susan Greenfield som synser i løse lufta i Klassekampen, om at det kan være sammenhenger mellom ADHD og sosiale medier (på papir 22. juni 2010, her er en lenke som inneholder ganske nøktern kritikk av Greenfields "forskning").

 En "flink" lærer er ikke nødvendigvis en som bruker mye IKT i undervisningen, men kanskje en som er dyktig fagdidaktisk og som kan bruke IKT for å støtte læringen der det gir resultater. Her trenger man ikke se lenger enn nettsamfunnet delogbruk  for å finne mange dyktige lærerkrefter. Eller til norsklærer Liv Marie Schou, som eksperimenterer med Facebook i undervisningen. Det er svært vanskelig å påvise i forskning at det er lærerens utdannelse som har mest betydning for elevers prestasjoner på eksamen i alle fag. Derimot er det påvist forskjeller mellom fagene, for eksempel i  denne undersøkelsen.

Fortsettelse på kollega Ove Hatleviks blog: Les om hva dansk Clearinghouse sier om lærerens kompetanse, metaanalyse av U.S. Departement of Education på IKT, og hvorfor det er viktig å gi norske elever digital kompetanse.