Koding på NKUL 2014

Kristine Sevik viser sitt selvbygde Love-O-Meter

Koding, eller programmering, var et sentralt tema på årets NKUL-konferanse i Trondheim.  På vår sesjon/verksted ”innovativ bruk av IKT i fag" ønsket vi å la deltakerne ’tafse med teknologi’ - altså faktisk få lov til å fikle med en del av de tingene vi stadig vekk snakker om når vi snakker om koding og skaping i skolen.

Gullepleprisen deles ut på NKUL og belønner pedagoger som har utrettet IKT i læring på en god måte. Hederspris gikk i år til Simen Sommerfeldt for sitt arbeid med å etablere Lær Kidsa Koding og Gullepleprisen gikk til Asgjerd  Halseth, rektor på Bakås skole, for å ha innført programmering i skolen sin.

I tillegg til Halseths Gullepleprisvinnerforedrag (puh!), holdt Roger Antonsen fra UiO foredrag om hvorfor kodekunnskap er livsviktig og Lars Klingenberg fra kodeklubben Trondheim snakket både om Lær Kidsa Koding og kodeklubben.

Flere foredragsholdere nevnte engelske myndigheters arbeid med å innføre programmering/koding som eget fag i skolen, og deres arbeid med å utvikle et pensum før skolestart i september i år.  Se feks. http://www.codecademy.com/schools/curriculum

Vi hadde med oss noen Arduino-brett, noen Raspberry pi og et par programmerbare droner.  I tillegg stilte lærer Anders Fossen Trøan med to av sine elever fra Brundalen skole som viste fram sine programmerbare lego-roboter. Her får Rune Mathiesen fra NDLA en innføring av Edvard Smedås fra Brundalen skole (vi elsker kroppsspråket i dette bildet!):
Rune Mathiesen får en innføring i Lego roboter av Edvard Smedås fra Brundalen skole. Foto: VIdar Alfarnes. (Foto: Vidar Alfarnes)

Hva er Arduino?

Arduino unoArduino er en plattform for prototyping av elektronikk basert på program- og maskinvare med åpen kildekode. Arduino er ment som et enkelt verktøy for kunstnere, designere og andre interesserte for å lage prototyper av mer fysisk karakter enn det man kan få til ved hjelp av en vanlig datamaskin

En Arduino kan for eksempel registrere og styre fysiske omgivelser og komponenter ved å brukes sammen med ulike sensorer.

Arduino kan ta input fra en rekke sensorer (temperatur, fukt, lys etc). Du kan så programmere handling basert på input fra sensorer, for eksempel:

  • hvis temperatur > 22, skru på radiatoren.
  • hvis bevegelse i rommet = ingen i < 3 minutt, skru av lyset etc.

Roger Antonsen hadde et fantastisk eksempel i sitt foredrag, der skoleelever bygde sine egne måleinstrumenter for å komme fram til mengden melk i en 'mysterieblanding' av melk og vann (hint: svaret lå i å måle hvor mye lys som trengte gjennom glass med hhv vann, melk og mysterieblandingen).

Det er lett å se for seg en rekke anvendelsesområder i skolen ved bruk av Arduino, og jeg tror i hvert fall jeg hadde syntes det var ekstra gøy å utføre målinger i naturfag dersom jeg hadde bygd måleinstrumentet selv. Her er masse potensiale for praktisk anvendt matematikk i ulike fag.

Lærere bygger på NKUL

Vi hadde med oss noen Arduino Starter Kits som kommer med alt du trenger til å komme i gang med å bygge enkle kretser, inkludert en bok med oppskrifter på 10 prosjekter du lett kommer i gang med. Vi lot deltakerne velge et prosjekt og bygge kretsen, men pga tidsmangel måtte vi jukse litt med kodingen og hadde denne klar for å se om det virket.
Jon Olav Stadheim og Eivind Stranden bygger sitt første Arduino-prosjekt. Foto: VIdar Alfarnes.(Foto: Vidar Alfarnes)
Flere valgte å bygge en ”Color mixing lamp” som enkelt går ut på å sette opp tre lyssenosorer (rød, grønn og blå) og ved å justere lyset på de ulike opp og ned, vil lampa lyse ulik farge. For eksempel ved å holde foran den grønne og den røde sensoren, vil pæra lyse blått. Ved å lyse på sensoren (for eksempel med smarttelefonen), blir lyset i pæra sterkere etc.

Her ser vi to svært fornøyde lærere som har bygget en "Color Mixing Lamp" som fungerer på første forsøk:
stolt posering med fargemikselampe

...og hva er så Raspberry Pi?

Raspberry Pi er en billig, men forholdsvis kraftig, datamaskin som ble utviklet med formål å la barn lære seg programmering. Den ble lansert tidlig 2012 og ble en umiddelbar slager. Over en million enheter solgt det første året. Samtidig har det blitt utviklet enormt mye fritt tilgjengelig læringsmateriell og programvare. (http://www.raspberrypi.org/)

bilde av en raspberry pi

Raspberry Pi er en komplett datamaskin som kan kobles til nettet, lagre, kjøre programmer etc. Den er utviklet av det britiske selskapet Raspberry Pi Foundation med tanke på å oppmuntre til å lære grunnleggende databehandling og programmering i skolen. Operativsystemet til Raspberry Pi kommer ferdig installert med Scratch (grafisk programmeringsspråk) og spill programmert i programmeringsspråket Python som du selv lett kan ’hacke’ (les: modifisere).

Spillhacking på NKUL

Vi hadde lagt fram oppskrifter på hvordan du kan ’hacke’ spillet Snake, en klassiker mange av oss kjenner fra gamle dager. Vi ba deltakerne endre spillet slik at slangen beveget seg saktere, slik at de ble udødelige, slik at de fikk mer poeng etc. Hensikten var å gi et raskt innblikk i hvordan programkode ser ut og hvordan et program virker. Så å si alle klarte uten hjelp å få gjort endringer i koden slik at spillet ble annerledes. Opplegget med hacking av Snake har vi ærlig og redelig 'stjålet' fra Olve Maudal som laget dette opplegget for en workshop i regi av Lær Kidsa koding

Hva er best av Arduino og Raspberry?

Det kommer selvsagt helt an på hva du vil gjøre. Oppsummert her: hvis det du vil gjøre er å kontrollere ting, så er trolig Arduino best. Men hvis du vil prosessere data, lage programmer med mer så kan det være Raspberry Pi er det du trenger. Sammen er de selvsagt dynamitt!
Denne videoen forklarer litt mer om forskjellene på de to teknologiene:

Fordelen med både Arduino og Raspberry Pi er at de muliggjør avanserte prosjekter med svært billig teknologi, noe jeg mener gjør dem svært velegnet til skolebruk. I tillegg blir nesten alt som utvikles av andre på disse plattformene tilgjengeliggjort under åpne lisenser som gjør at du kan bygge videre på andres arbeid.

Quadcopter (drone)

Vi hadde også med oss 3 programmerbare quadcopter (helikopter med fire propeller). Dronene er programmerbare og kan lett brukes til å lære om koding og algoritmer. På grunn av tids- og plassmangel ble det ikke anledning til å la deltakerne programmere dronene selv, men de fikk lov å prøve å styre dem med smarttelefonene sine. Det ser ut som om det også var moro:

vi kjører droner. Foto: VIdar Alfarnes. (Foto: Vidar Alfarnes)

Kopterne er utstyrt med kamera og sender video direkte til mobiltelefonen. Vi ser definitivt et potensiale også i bruk i medieproduksjoner og liknende.

Siden konferansen foregår i teknologiens høyborg på realfagsbygget på NTNU, fikk vi også med oss noen flinke studenter som har bygget sin egen drone som kan styres med Oculus RIft (Virtual Reality) og gi deg en følelse av å være helikopteret. Les mer om prosjektet i IT-avisen.

NTNU-studenter viser fram sin OR-drone. Foto: Vidar Alfarnes. (Foto: Vidar Alfarnes)

Oppsummert

Hvis deltakerne hadde det halvparten så morsomt som oss som organiserte, så var dette en kjempesuksess. Vi syntes deltakerne rakk utrolig mye på den lille timen som var igjen etter at vi hadde tørrpratet ferdig. Vi skulle likevel ønsket oss et større  rom og mer tid, og vi er derfor allerede i gang med å legge grandiose planer for neste års NKUL-konferanse.