Look to Denmark

Dansk flagg

Danmark har en bred, strategisk satsing på IKT i undervisningen med tydelige målsetninger, solid forankring og robust finansieringsmodell. En ny undersøkelse viser hva vi kan lære av Danmark.

Danmarks satsing
Bruk  av IKT i undervisningen er et sentralt ledd i den danske regjeringens målsetning om å styrke fagligheten i barne- og ungdomsskolen. En viktig del av denne målsetningen er at IKT i større grad skal integreres i den daglige undervisningen. Slik kan det store potensialet i IKT-basert undervisning utnyttes til å skape en moderne og faglig sterkere skole.
 
Satsingen på økt bruk av av IKT i skolen er organisatorisk forankret i Undervisningsministeriet/UNI•C. Den er en del av regjeringens felles digitaliseringsstrategi og inneholder følgende fire initiativer:
  • Bedre  tilgangen til velfungerende IKT i undervisningen
  • Klare mål for bruken av IKT og digitale læremidler og læringsmål
  • Forskning på IKT-baserte læringsformer
  • Støtte til innkjøp av digitale læremidler
 
500 millioner kroner er satt av for å stimulere utviklingen av IKT i den danske skolen. Samtidig er det inngått et forpliktende samarbeid med det danske KS om at kommunene selv står for infrastrukturen. I tillegg forventes det også at kommunene bruker 1 milliard kroner av egen lomme på innkjøp av digitale læremidler.
 
Fire typer digitale læremidler
En ny dansk undersøkelse viser positive effekter av å bruke IKT og digitale læremidler i undervisningen i grunnskolen.  Digitale læremidler kan brukes til at variere og differensiere undervisningen og motivere elevene. Og så kan digitale læremidler hjelpe med å frigjøre tid – særlig i lærernes planlegging og forberedelse. Frigjort tid hos lærerne kan brukes til mer elevoppfølging. Undersøkelsen bygger på  intervjuer med 194 lærere og to spørreskjemaundersøkelser blant ca. 1425 lærere og ca. 405 skoleledere. Undersøkelsen er foretatt i første kvartal 2014.
 
Rapportens analyser bygger på at det er en stor bredde i hva som er digitale læremidler. I rapporten skilles det  mellom ikke-didaktiske og didaktiske læremidler. Innen didaktiske læremidler er det fire underkategorier, hhv. 'repeterende', 'formidlende', 'stillas' og 'de praksis-støttende' digitale læremidler.
 
Repeterende læremidler er laget for trening av enkle rutiner, prosedyrer og/eller fakta ( for eksempel bokstavgjenkjenning, regning, grammatikk og ordforråd). De er bygget opp omkring kontekstuavhengig, formalisert kunnskap og strukturerte problemer, som kan kodes ut fra en binær logikk, for  eksempel  sann/falsk eller riktig/feil. Et typisk repeterende digitalt læremiddel er en flervalgsprøve.
 
En annen type digitalt læremiddel er det formidlende, designet for formidling av generalisert og komprimert kunnskap. De ligner ofte en digital versjon av et lærebokssystem, ettersom de ivaretar de samme funksjonene i undervisningen: forslag til oppgaver og organisering av undervisning, formidling til elever og lærerstøtte og veiledning.
 
Stillasbyggende læremidler er designet for å bygge et stillas rundt elevenes refleksjonsarbeid. De kan ligne formidlende læremidler, ettersom de ivaretar noen av de samme funksjonene i undervisningen, men de skiller seg ved at de støtter opp om en annen type strukturer i undervisningen, som setter eleven i sentrum som den aktive og gir lærer og læremiddel rollen som den responsive part. Det kan for eksempel være i form av en interaktiv assistent eller et interaktivt dilemmaspill.
 
Den fjerde kategorien digitale læremidler er praksis-støttende læremidler. De er designet for å støtte elevene (oftest i grupper) i å løse en virkelighetsnær, evt. Simulert oppgave. Læremidlene utvikles innen prosjektarbeid og inquiry based science teaching. Det kan for eksempel være storylinelæremidler, det kan være epistemiske spill eller interaktive plattformer hvor elevene trer inn i rollen som for eksempel politiker eller journalist. Sistnevnte finnes det få eksempler i det danske markedet.
 
Bedre differensiering, mer motivasjon og tidsbesparelser
I rapporten er de faglige, pedagogiske og tidsmessige effektene av digitale læremidler analysert ved hjelp av både kvantitativ og kvalitativ metode. For begge typer data er det viktig å understreke at det handler om opplevd effekt og ikke reel effekt. 
 
Lærerne opplever den største effekten av digitale læremidler i forhold til undervisningsdifferensiering, deretter motivasjon. Digitale læremidler med følgende kjennetegn bidrar til undervisningsdifferensiering: 
 
  • Differensierende funksjoner: Digitale læremidler som kan tilpasses behovet til klassen som helhet og/eller den enkelte elev. Funksjonene kan gi mulighet til å justere vanskelighetsgrad, omfang og presentasjonsformer. 
  • Intuitiv bruk og gode forklaringer: Digitale læremidler som er enkle å navigere i. Dette bidrar til at elevene arbeider mer selvstendig. Det frigjør lærernes tid slik at de kan fokusere på de elevene som har trenger det mest. 
 
Digitale læremidler med følgende kjennetegn bidrar til motivasjon: 
  • ”Det digitale”: Elementer som muliggjør funksjoner, farger, lyd, bilder, film mv. 
  • Variasjon: Kombinasjoner av analoge og digitale undervisningsformer og –materialer . Den variasjon som det enkelte digitale læremiddel representerer (for eksempel variasjon i oppgavetyper, bruk av bilder/film osv.). 
  • Læring gjennom lek: Digitale læremidler med oppgaver som ligner på lek (for eksempel spill-lignende elementer). 
  • God layout: digitale læremidler med estetisk tiltalende design. 
  • Undervisningsdifferensiering: Mulighet for undervisningsdifferensiering ved at elevene motiveres når de føler ”at de er med”. 
  • Umiddelbar respons
 
Enkelte digitale læremidler bidrar til autentisitet og gjør undervisningen mer virkelighetsnær:
  • ”Virkelighet” og aktualitet: Digitale læremidler som gjør bruk av elementer fra den virkelige verden.
 
Digitale læremidler kan hjelpe med å frigjøre tid, særlig i lærernes planlegging og forberedelser ved at man når mer på den samme tiden, og i forbindelse med evaluering. 
 
Suksesskriterier og anbefalinger
I hvor stor grad man lykkes i å realisere de digitale læremidlenes potensielle tidsmessige og pedagogiske effekter avhenger i høy grad av skolens IKT-infrastruktur og lærernes tilgang til digitale læremidler. Positive pedagogiske effekter avhenger av lærernes digitale kompetanse, at de har hatt opplæring i de aktuelle digitale læremidlene, at det er et velfungerende nettverk på skolen og at læremidlene brukes i prosjektorientert undervisning.
 
Rapporten har en rekke anbefalinger for bedre læring med digitale læremidler:
  • Det må arbeides videre med å bedre IKT-infrastrukturen. Eksempelvis bør alle skoler ha en 1:1-strategi, enten gjennom ”bring your own device”, gjennom nettbrett eller datamaskiner til alle barn eller gjennom en kombinasjon.
  • Det er viktig med robuste nettverk som takler mange samtidige brukere med komplekse arbeidsoppgaver.
  • Det anbefales å videreutvikle skolekulturen, mer kunnskapsdeling og samarbeid.
  • Kompetanseutvikling for lærere i bruke av digitale læremidler er viktig.
  • Det er nødvendig å utvikle en langsiktig strategi for kjøp av digitale læremidler.
 
Rapporten viser at Danmark ligger i front internasjonalt med sin satsing på digitale læremidler. Digitalisering av skolen er også samordnet med en offensiv digital strategi for hele offentlig sektor. I tillegg ligger Danmark langt fremme når det gjelder digitalisering og modernisering av eksamen. Vi venter spent på resultater fra omfattende FoU-arbeid.
 
Look to Denmark sier også OECD i rapporten Measuring Innovation in Education (2014).
Danmark topper OECDs innovasjonsindeks for grunnskole og videregående. Denne rapporten vurderer endringer i skolesektorens pedagogiske og organisatoriske arbeid. Vurderingene baserer seg på internasjonale undersøkelser som PISA, TIMSS and PIRLS. De landene som har mest innovasjon i klasserom og skoler er Danmark, Indonesia, Korea og Nederland. 
 
Og Norge? Vi er såvidt over OECD gjennomsnittet.

>> Les hele undersøkelsen.

Foto: kmaschke (CC-lisens på Flickr).