Digitalt mangfold

Kunst: Lysrør tegner en hjerne

De siste ukene har vi hørt i mediene at datamaskiner gjør ungene dumme. Den tyske professoren Manfred Spitzer mener at barn og unge først kan introduseres til det digitale når de er 15 år. Senteret mener derimot at norske skolebarn skal bruke digitale læremidler variert for å styrke motivasjon og læring.

Av: Direktør Trond Ingebretsen og kommunikasjonssjef Vibeke Kløvstad

Spitzer får oppmerksomhet for sin forskning om hvordan TV, nettbrett og datamaskiner påvirker barn og unges hjerner. Dette er et spennende felt i vitenskapen, og det et kontinuerlig behov for mer kunnskap om hvordan hjernen fungerer. Man trenger vel å merke ikke å være hjerneforsker for å forstå at monoton og overdreven bruk av  digitale medier til ren underholdning ikke er bra. Spitzer mener han kan påvise negative effekter på hjernen ved langvarig og monoton dataspilling (opp mot 18 timer om dagen).

Fremragende forskere kritiserer Spitzer
Det er verdt å merke seg den norske Nobelpris-vinneren og hjerneforskeren  Edvard Mosers standpunkt i debatten. Moser sa til NRK Dagsnytt at nye tider gir nye måter å bruke hjernen på, men at dette ikke gjør oss dummere. Han pekte på at behovet for å se sammenhenger og systemer er like stort i den digitale tidsalderen.
- Det nye er at all informasjon er et tastetrykk unna. Det gjør det lettere for oss, men jeg anser det ikke som noe negativt, sa Moser til NRK.

Også psykologiprofessor Anders Martin Fjell sa til Aftenposten tidligere i høst at det ikke er grunnlag for å konkludere slik som Spitzer gjør. Vi trenger altså ikke å gå lenger enn til vår egen, hjemlige ekspertise ved Universitetet i Oslo for å finne grunnleggende kritikk av Spitzers arbeid. Fjell sa til Aftenposten at variasjon og utfordringer gjør oss smarte. Hjernen stimuleres når den utsettes for varierte oppgaver.

Senter for IKT i utdanningen har solid nok kunnskapsgrunnlag til å kunne uttale at når IKT brukes målrettet og variert, slik som elevene gjør når de produserer sammensatte tekster, utnytter film, lyd, simuleringer og animasjoner for å forstå teoretisk kunnskap, så styrker det elevens motivasjon og læring.

Spitzers demente synapser
Spitzer hevder i sin bok «Digital demens» at internett, mobiltelefoner og nettbrett ikke trener hjernen vår. På fagspråket heter det at synapsene ikke blir aktivert. Dermed lærer vi mindre, sier Spitzer.

For å underbygge poengene med at datamaskiner og skjermer ødelegger for oss, forteller den tyske professoren historier om unge mennesker som spiller World of Warcraft 18 timer i døgnet. Men er dette typiske eksempler? Sitter barna våre 18 timer i døgnet foran det samme spillet? Vi er vel alle enige om at dette i så fall kan være skadelig. Det er svært mange aktiviteter det vil være skadelig å gjøre 18 timer i døgnet. Som en motvekt til Spitzers resonnement har for eksempel hans tyske kollegaer ved Max Planck Institute for Human Development lagt fram hjerneforskning som viser at moderat spilling virker positivt på hjernen. Moderat bruk av IKT i norsk skole betyr å finne en balanse mellom det analoge og det digitale, der læreren må vurdere den pedagogiske gevinsten ved å bruke det ene fremfor det andre.

Da Spitzer besøkte Kastellet ungdomsskole, fortalte elevene at det er fullt mulig å bruke både bok og digitale verktøy. Læremidlene står ikke i motsetning til hverandre, men kan utdype hverandre og bidra til bedre læringsutbytte og læringsopplevelser. 

Målrettet bruk i skolen
Det er flott når det tørre og abstrakte kan visualiseres tredimensjonalt eller animeres slik at elevens forståelse øker.

I dag vet vi at det finnes effektstudier med signifikante positive funn der elever blir introdusert for naturvitenskaplige konsepter og fenomener ved hjelp av en kombinasjon av tekst og ulike digitale visualiseringer som interaktive simuleringer, grafer og modeller. Det finnes funn som viser at elevsamarbeid i slike situasjoner har positiv effekt på elevenes læringsutbytte. Gjentatte studier viser at motivasjon, som er en grunnleggende faktor for læring, øker. Dessuten gjør teknologien det mulig for en lærer å tilpasse undervisningen til den enkelte elev bedre, fordi den hjelper med å systematisere, analysere og gi oversikt. 

Når vi i skolen lærer ungene å bruke digitale verktøy, lærer vi dem også å legge dem bort. Skolen er i en unik posisjon for å få til dette og dermed få elevene til å veksle mellom det vi kan kalle analoge og digitale aktiviteter.

Klasseledelse og balansert skjermtid
Offentlige myndigheter skal selvfølgelig ikke regulere barnas fritid. Det er opp til familiene. Men vi vet at mye skjermbruk skjer hjemme etter skoletid. Ved å lære barnehagebarn og skoleelever fornuftig bruk av nye verktøy, kan vi sette både foreldre og barn i stand til å balansere skjermtiden hjemme. For hvem andre enn skolen kan lære barna om kildekritikk, redaktøransvar, søkestrategier, personvern, nettetikette, digital dannelse, nettsikkerhet,  m.m. ?

På skolen har læreren ansvaret, og tydelig klasseledelse er en forutsetning for bruk av digitale verktøy. Den dyktige læreren får oppmerksomheten vekk fra utstyret og over på det som skal læres. Det er ikke de digitale verktøyene i seg selv som er interessante. En elektronisk tavle er bare så spennende som det vi kan vise fram på den. Og det er her utfordringen ligger: Vi må sette lærerne i stand til å mestre de digitale verktøyene og bruke dem målrettet, slik at de kan løfte pedagogikken for deretter å løfte elevenes nivå. Derfor har lærerne aldri vært så viktige som nå. Forskningen forteller oss faktisk at lærerne blir viktigere jo mer elevene jobber på PC og internett.

Tendensiøs bruk av begrepet demens
Ved senteret reagerer vi også mot bruken av uttrykket «demens». Demens er en alvorlig sak. Det dreier seg om varig svekkelse av kognitive evner. Det handler om en far som langsomt blir borte eller en mormor som ikke kjenner igjen barnebarna sine. Det er ikke grunnlag for å hevde at norske unger står foran noe slikt fordi de f. eks. får lov å bruke den digitale versjonen av store norske leksikon i naturfagstimen. En slik ordbruk gir Spitzers budskap et sensasjonspreg. Vi synes sammenlikningen er tendensiøs og spekulativ, og gjør debatten om hvordan vi skal øke kvaliteten i norsk skole mer polarisert enn den trenger å være.

Vi er glade for at forskerne er interesserte i hjernen, læring og digitale verktøy. Når Spitzer setter budskapet på spissen, fører det til større oppmerksomhet rundt det vi driver med, og det er bra. Vi tror likevel at lærerne, skolebarna og ikke minst foreldrene har godt av en mer moderat debatt basert på en sunn, norsk virkelighet.

I denne virkeligheten skal senteret jobbe for at norske skolebarn får bruke digitale læremidler variert med andre læremidler, slik at de lærer bedre og møter godt forberedt til framtida.

Foto: Dierk Schaefer (CC BY 2.0 lisens på Flickr).